Undersøk effektiviteten til en ny digital omsorgsmodell for vekttap for mennesker som lever med fedme

Introduksjon:

Telemedisin og asynkrone virtuelle avtaler for pasienter som lever med kroniske medisinske tilstander har i økende grad blitt brukt til å overvinne avstandsbarrierer og forbedre tilgangen til medisinsk behandling. Pasientperspektivet er stort sett positivt, og mange pasienter setter pris på bekvemmeligheten og tilgjengeligheten dette tilbyr. Ett av de banebrytende aspektene ved digital helsetjeneste er muligheten leger blir gitt til å tilpasse og forbedre pasientomsorgen i sanntid. Gjennom digitale plattformer kan helsepersonell overvåke pasientdata, justere behandlingsplaner og gi personlig veiledning, noe som skaper en dynamisk og responsiv tilnærming til levering av helsetjenester.

Formålet med denne retrospektive reelle-studien var å undersøke effektiviteten av å bruke en digital plattform for vekttap og andre relaterte kliniske utfall (opptil 6 måneder) med en gruppe svenske pasienter som er overvektige (BMI ≥ 27 kg/m2 med ≥ 1 vektrelatert komorbiditet) eller som lever med fedme (kroppsmasseindeks ≥ 30 kg/m2).

Metoder:

Hos totalt 2608 pasienter (613 menn og 1999 kvinner) undersøkte vi effektene av fjernbehandling (farmakologisk behandling brukt i kombinasjon med livsstilsstøtte) via en ny svensk digital behandlingsplattform (Yazen Health) for å redusere kroppsvekten hos voksne.

Pasienter fikk individualisert behandling med ulike GLP-1-reseptoragonister (hovedsakelig semaglutid og dulaglutid) og livsstilsråd via asynkron tekstbasert kommunikasjon i en sikker medisinsk app. Vekt- og blodtrykksdata ble innhentet gjennom selvrapportering fra pasienter i henhold til spesifikke instruksjoner. For å sikre at pasientene er kvalifisert for fedmebehandlinger ved bruk av legemidler med GLP-1-analoger ble det innhentet informasjon som sykehistorie, elektronisk ID, pasientfoto og blodprøver. I tillegg inkluderer modellen autentisering på apoteket, uthenting av legemidler og kontinuerlig kontakt mellom pasienten og helsepersonell hos Yazen.

Data for studien ble retrospektivt innhentet fra de elektroniske helseregistrene. Den prosentvise endringen fra baseline kroppsvekt ble vurdert hver måned i seks måneder, og på dette tidspunktet ble det utført oppfølgingslaboratorietesting.

Resultater:

Gjennomsnittsalder for menn var 47,7 ± 9,9 år og BMI 34,2 ± 4,9 og for kvinner 46,6 ± 10,5 år og BMI 33,7 ± 5,1. Gjennomsnittlig vekttap (prosent) etter 1, 2, 3, 4, 5 og 6 måneder var 4,3; 6,6; 8,1; 10,1; 11,4 og 12,6 %. Behandling og vekttap førte også til betydelig forbedring i vektrelaterte og kardiometabolske mål som blodtrykk, glykert hemoglobin, fastende plasmaglukose, leverenzymer, fastende lipidnivåer og testosteron (menn).

Konklusjoner:

Flere barrierer kan bidra til mislykket fedmebehandling, inkludert kravet om langsiktig pasientetterlevelse av livsstilanbefalinger eller legemiddelbehandling.

I den nåværende studien resulterte bruken av en telemedisinplattform spesielt utviklet for fedmebehandling, kombinert med farmakologisk behandling med forskjellige GLP-1-analoger og livsstilintervensjon, i 12,6 % vekttap etter 6 måneder og forbedret metabolsk profil.  Ved å utnytte mulighetene til digital teknologi, kan helsepersonell tilby et omsorgsnivå som er effektivt for å håndtere pasienter som lever med fedme.